Spissbåt

Spissbåt er en av de vanligste båtene i Norge og er en fellsbetegnelse på et enormt antall robåter med kjøl. Denne type båt har vært produsert over hele Norge i flere hundre år. De aller fleste spissbåtene har nokså avrundet stevnbue og ytterkanten av øverste bord, der det er festet til stevnene, heller utover, slik at det former en trekantet spiss, derav navnet spissbåt.

Norske robåter

Med unntak av enkelte nordlandsbåter og trøndelagsbåter hvor de trekantede spissene er markerte av lyrodder opp langs stevnene, er i prinsippet alle robåter i Norge spissbåter. Selv om vi i dag bruker uttrykket spissbåt om nyere båter produsert fra slutten av 1800-tallet i Nord-Norge og i Møre og Romsdal, har det siden middelalderen eksistert båttyper i Norge som bygger på de samme prinsippene. Flere av disse båtene bygges den dag i dag, dette er båter som Oselver, Strandebarmer, Nordfjordsbåt, Sunnmørsbåt, Nordmørsbåt, Åfjordsbåt og Nordlandsbåt. Siden enkelte av disse båtene også finnes i i modeller med slakt rundede stevner, kan man ikke kalle absolutt alle for spissbåt.

Den nye robåten

Siden slutten av 1800-tallet og utover tidlig 1900-tall, fikk man en ny type robåt i Norge. Båtbyggerne hadde lært seg nye teknikker og nytt verktøy muliggjorde konstruksjoner som tidligere ikke var mulig. Selv om nye teknikker og design gjorde sitt inntog, var grunnstrukturen av en slik konstruksjon at man fortsatt omtalte de nye båtene som spissbåter. Etter som kravene til båtene ble mindre og man utover 1900-tallet bygde langt mer båter som skulle brukes utelukkende til fritidsbruk og ikke fiske og frakt, så man mer klare endringer i de tradisjonelle byggemetodene. Fra 1930-tallet og fremover, gjennomgikk Norge store samfunnsendringer og praksisen med båtbygging bevegde seg sakte, men sikkert fra virksomheter i trange, mørke naust i utkantstrøkene med enkle håndverktøy, til topp moderne fabrikker med elektriske og motoriserte hjelpemidler. De nye fabrikkene og enklere krav fra kundene så en lang rekke båtbyggere improvisere langt mer med både design og skrog. Dette førte gjennom 1940- og 50-tallet til at man fikk et langt større utvalg av robåter på markedet, alle tilpasset ulike krav fra markedet. Takket være Norges lange historie som båtbyggere klarte man dog å holde liv i de gamle metodene og selv i dag kan man bestille seg en håndlaget Nordlandsbåt eller Geitbåt, bygd på samme måte som de ble for flere hundre år siden.

Moderne spissbåter

Selv om vi i Norge fortsatt har mange båtprodusenter, er det de siste 30 årene spissbåtene fra Rana og Salten i Nord-Norge som er størst på markedet. Båter av typen Ranaspisse og Saltdalspisse er i dag å finne i alle havner over hele Norge. Grunnen til den store markedsandelen disse båtene har i dag, ligger å finne i at nordnorske båtbyggere var tidlig ute med produksjon av moderne spissbåter når fiskeflåten i Norge ble motoriserte rundt 1920. De gamle nordlandsbåtene var upraktiske som bruksbåt med sine skarpe, steile, høye stevner, lange kjøl og smale form. Utover 1950-tallet var båtbyggere i Rana og Salten tidlig ute med å tilpasse sine spissbåter for påhengsmotor, noe som også så den ta enorme markedsandeler over hele Norge.

Masseproduksjon i Rana

Rana båtfabrikk var også den første båtfabrikken i Norge til å starte masseproduksjon av spissbåter i glassfiberarmerte polyesteren. Allerede i 1962 leverte fabrikken sin første masseproduserte, moderne, glassfiberarmerte polyesterbåt til kunder. Polyester så mange små båtbyggere tape kunder og mange måtte legge ned bedriften. Utover 1990- og 2000-tallet så man dog en oppsving i tradisjonelle båtbyggere og i dag er det en rekke bedrifter i Norge som fortsatt lever av å produsere spissbåter produsert ut fra teknikker man ikke har sett i bruk på nesten 50 år.